PINGLE!!!

Jeg kan levende høre det.. Det runger i gangene, med tydelig gjenklang i kopirommet og med ekko i kjøleskapet hvor lunsjen skulle ventet på meg. For jeg er syk igjen. Borte fra jobb. Tredje dagen i løpet av litt for kort tid.

«Pingle! Det er det han er. Han tåler jo ingenting. Benytter enhver anledning til å være hjemme, til å skulke jobben. Han driter i at det går ut over oss andre, at vi må ta en større del av jobben fordi han ligger hjemme og ser på tv.  Alltid er det han som er syk. Pingle!»

Sikkert ikke uvanlige setninger på en arbeidsplass når noen er borte fra jobb litt oftere enn bra er.

Sånn er heldigvis ikke mine kolleger! Her strømmer det på med god-bedring-meldinger, ikke-tenk-på-jobben-det-klarer-vi-greit-meldinger og hold-deg-under-dyna-til-du-er-frisk-meldinger.

Jeg har verdens beste kolleger! 😀

ps- Dr. Ulme tror forresten ikke at han er syk igjen, han har nok bare heller aldri blitt frisk siden forrige gang. Og det får man svi for.. 😦

Reklame

Read Full Post »

Sherlock..

Noe inspirert av Frk. Detektiv kom Ulme på en episode som skjedde for en del år siden, da han var liiiiiten gutt, much younger than today. På slutten av barneskolen var Ulme ivrig leser av bøker som Hardyguttene og Nancy Drew, Frk. Detektiv (tror nok egentlig at Ulme nesten ble litt forelsket i denne frøkna. Hadde en klar oppfatning av hvordan hun var og hvor søt hun var. Vel, egentlig har han vel fortsatt et indre bilde av henne. Heldigvis noe endret i løpet av årene.. 😉 ).

I alle fall hadde det seg slik at Ulme har ei eldre søster. Og hun datet med jevne mellomrom noen gutter i ny och ne. Til vår mors store nysgjerrighet. Men neida, søstera til Ulme er ikke den som sier for mye. Hun holdt rimelig tett. Til vår mors store fortvilelse. Likevel ble det røpet et fornavn. Til vår mors store glede. Men ikke noe etternavn. Til vår mors store ergrelse. Og det var det…

Det var da de våknet i Ulme, den ene etter den andre. Både Joe og Frank (jepp, Hardyguttene), Nancy og venninnen, Sherlock og Dr. Watson (jepp, Ulme burde helt klart gått for en doktortittel) og ikke minst Derrick und Klein! Ach,ja!

En dag Ulme var tilfeldig (jepp, for det var alltid tilfeldig hvis Ulme havnet der) nede på rommet til storesøsteren sin, fant han tilfeldig en lapp i lomma til søstera si (jepp,jepp,det var like tilfeldig som at han havnet på det rommet. Hallo, Ulme kunne da ikke noe for at den buksa praktisk talt falt ned i fanget hans og at lomma vrengte seg akkurat i samme øyeblikk). Der stod det skrevet 8 siffer. Smart som han var skjønte Ulme at dette måtte være et telefonnummer (jepp, for ingen andre over 3 år hadde jo skjønt det uten å ha lest Hardyguttene, Nancy Drew og ja, alle de der – hallo, Ulme ble da tross alt smart av å lese de intellektuelle bøkene!). Uten tanke på seg selv og sin egen sikkerhet tok Ulme med seg lappen til nærmeste telefon og slo inn siffer for siffer. «Hallo», sa det i andre enden. En smule nervøs og med skjelvende stemme svarte Ulme: «hei. Hvor har jeg kommet nå?». Og vips, i løpet av et sekund eller to hadde Ulme løst hele den skumle gåta.

Triumferende kunne Ulme senere samme dag slå i middagsbordet med sin første løste sak. Til hans søsters oppgitthet. Og til vår mors store glede…  

Read Full Post »

Dr. Ulme, formoder jeg?

Slik burde en sprell levende lege mottatt Ulme i går. Uten at det skjedde..

For Ulme skulle jo bare innom legekontoret for å få bekreftet diagnosen sin. Den han selv hadde stilt. Hallo, han var jo Dr. Ulme! Ulme hadde bestemt seg for å bytte yrke. Han ville bli lege. For pyttsan, noe så enkelt som å stille en diagnose.. Det hadde tatt ham omtrent null tid. Joda, det var lege han burde være. Helt klart.

Noe senere forlot Ulme kontoret til legen. Vel vitende om at hans selvstilte diagnose ikke på noen som helst måte var korrekt. Vel vitende om at han trolig aldri kommer til å kunne tituleres «doktor». Vel vitende om at han ikke hadde kyssesyken likevel. Heldigvis…

Så da slår Ulme seg til ro med at han sikkert feiler noe annet.. (ja, Ulme var så sikker på at han hadde kyssesyken at han ikke tenkte på at han kunne sjekkes for noe annet når han først var hos legen. Og det gjorde visst ikke legen heller…) 

Read Full Post »

(I) Love(d the) story – Part 4, Finale

«Hei! Kommer til deg så fort jeg er ferdig her», skrev han til henne. Han var litt sent ute. «Ok. Bare kom når du vil», var svaret han fikk.

Nå er han akkurat kommet fram. I det han ringer på, kommer den lille jenta ham springende i møte. Hun smiler. Hun trenger hjelp av ham til å åpne en sparegris. Han smiler når han ser henne. Glad for at hun spør ham om hjelp. Han kikker bort på mora hennes. Hun smiler når hun ser hvordan de to koser seg sammen og gleden til den lille dattera si når han hjelper henne.

De leker litt som de pleier, før det igjen er leggetid for små frøkner. Hun har ennå ikke ønsket å gi ham go’nattklemmer når hun legger seg. Hun sier god natt og går ned for å pusse tennene. Han kan høre dem nede på badet. Han hører dem ler. Hun er flink til å legge seg. Men i kveld vil hun ikke rett i seng. Han hører hun sier hun må opp en tur, før han kan høre de små skrittene i trappa. Hun kommer løpende bort til ham. Hun smiler og ler. I kveld vil hun ha go’nattklem av ham. Han kan kjenne han blir glad. Hun viser at han er akseptert. De gir hverandre en god klem, før hun igjen rusler ned til rommet sitt. Ikke lenger etterpå sover hun trygt og godt. Han kan kjenne at han er glad.

Etter å ha lagt jenta si, kommer hun opp og setter seg i sofaen ved siden av ham. Han stryker henne. Vet hun liker det. Men noe er annerledes. Hun sier hun er litt sliten. Hun legger seg inntil ham. Slik de har ligget så mange ganger før…

Hun tenner en ny røyk. Han er litt fraværende. Hva hadde hun sagt? Han ser på henne, men hun kikker ned. «Jeg klarer ikke å se deg i øynene. De øynene jeg har kikket inn i i timesvis. Nå klarer jeg ikke å se deg inn i dem lenger», sier hun lavt mens hun kikker ned. Nå går det for alvor opp for ham hva det er hun sier. Han klarer ikke å holde tårene tilbake. Sakte drypper de ned på kinnene hans. Han vet ikke hva han skal si.

Hun hadde tenkt på det oftere nå i det siste. De er forskjellige. For forskjellige til at hun tør å satse. De har alltid visst at de er forskjellige. Han har ikke forstått det. Og hun har ikke sagt noe. Nå sitter han og kikker tomt inn i peisen. Klarer ikke å sortere hva som har blitt sagt. Klarer ikke å sortere tankene. De gråter. Begge to. De holder tett rundt hverandre. Kysser. Lenge..

I det han setter seg i bilen og han blir alene, kjennes det som om verden raser sammen for ham. Han kan ikke fatte hva som har skjedd. Hvorfor det har skjedd. Men han forstår henne. Han forstår hvorfor hun har gjort som hun har. Likevel er det så vondt. Han skulle så ønske hun kunne sagt noe. At han kunne få være den hun trengte. Nå er det for sent. De hadde så mye godt sammen. Hun var en manglende brikke i hans liv. Nå er alt knust. Borte. Tårene strømmer på. Han skriker ut i fortvilelse. Er glad det er midt på natta så ingen ser ham. Måten hun utfordret ham på sosialt, intellektuelt og fysisk. Smilet og latteren hennes. De felles verdiene og interessene. Vennene hennes. Den herlige lille jenta hennes. Måten hun er på. Hele henne. Nå var det over. Borte. Igjen sitter han med kun minnene. Gode minner, og han har bare positive minner, hun er ei fantastisk herlig jente på alle områder. Men likevel er det bare minner…

En gang var jeg lykkelig…

Read Full Post »

Eh.., javel?

Så det er derfor, ja. Ulme kan vel kanskje tenke seg en grunn eller to til… Kanskje Ulme burde tipse VG?

Read Full Post »

Og så et smilende innlegg..

Fant en genial videosnutt hos (ikke i) grøftekanten (og det passet jo egentlig veldig bra). Den er fantastisk! Anbefales!

Lenge leve tøffe, tøffe marihøna – luftens skrekk!

(Prøvde å stjele den, men uten hell (så da slapp jeg dagens første synd), men besøk grøftekanten eller se her http://www.youtube.com/watch?v=mmYVsGa-uZ0 )

Read Full Post »

Ulme er dritt lei!

Og det er helt på ekte.. Lei av å være syk. Lei av nedturer. Lei av dårlig tv. Lei av dårlige venner. Lei av å kjede seg. Lei av ustabilt vær. Lei av sure folk. Lei av folk som ikke svarer på sms. Lei av å være syk – igjen. Lei av byturer. Lei av å ikke få trent. Lei av å stå opp om morgenen. Lei av hybel(leilighet)kaniner. Lei av det meste..

Ulme er dritt lei!

Read Full Post »

Kun til informasjon

🙂 På denne bloggen leses mobiltelefonnummer 3+2+1+2 eller 2+2+2+2. 🙂

Read Full Post »

Hva sker der da?!!!?

Ser det kjent ut? Sett bildet før? JA,FOR POKKER! Jeg også.. 😦 Og jeg vet utmerket godt hva det betyr; Ulme er syk. IGJEN!!! Hva er det med de hvite i blodet mitt..?

Hadde egentlig planer om å fortsette på (I) Love (the) story i kveld. Men nå er planene lagt på is. På is?? Hvilken is? Vi er midt i februar, den kaldeste vintermåneden, men har vi noe is rundt oss?? Neida, ingen is. Men har vi snø? Neida, ingen snø. Men JA, vondt i kropp og hode, det har vi.. FOR POKKER!

Read Full Post »

(I) Love (the) story – Part 3, Lykken smiler

Han kan ikke huske sist han var så lykkelig som nå. Hun ligger og hviler med hodet sitt på brystet hans. Hører de rolige hjerteslagene hans og merker den varme pusten. Han holder godt rundt henne med den ene hånda, mens han koser henne i håret med den andre. Han smiler.

Han tenker tilbake til hva en enkelt røyk hadde ført til. En røyk han egentlig ikke skulle ha røykt en gang, han som ikke røyker. Aldri har en røyk ført til noe så godt, tenker han. Han tenker på alt de har opplevd sammen siden de møttes første gangen. Alle turene de har hatt sammen, opplevelsene de har hatt sammen, de gode stundene de har hatt sammen. Han tenker på en av de første nettene de hadde sammen, da de ikke sov hele natta, selv om begge skulle på jobb dagen etter. Hun skulle til og med ha første dag på ny jobb. Han tenker på da de gikk seg vill og måtte ta taxi hjem fordi de ikke visste hvor de var og hvor bilen stod parkert. Han tenker på hytteturer. Han tenker på hvor glad han er for at han en gang hadde tatt den røyken. Han smiler. Hun spør ham hva han smiler av. «Jeg tenker på deg og hvor mye godt du har gjort for meg og hvor glad jeg er i deg», svarer han. Hun smiler tilbake, og han smiler enda mer.

Dattera hennes har lagt seg. Tidligere i kveld hadde han lekt butikk med henne. Og kjøkken. Og de hadde trillet rundt med dukkevogna hennes. Og lekt med apen. Hun var vant med han nå. At han var der. De trives godt i hverandres selskap. Han smiler igjen. Denne ganga fordi han tenker på den herlige lille jenta.

De legger seg. Han gleder seg til natta. Han gleder seg til hver natt. Til å ligge tett inntil henne. Kroppene deres passer så fint sammen. Hun elsker å ligge å kose med ham. Han elsker å bli kost med. Nå legger han armen rundt henne og trekker henne tett inntil seg. Kjenner den gode varmen fra henne. Kjenner den gode lukta av henne. Han kysser henne go’natt og forteller henne at han er glad i henne. Så lukker han øynene og gleder seg til å våkne i natt av at hun stryker ham på ryggen og på armene. Han smiler.

Han er lykkelig

Read Full Post »

Snart valentine..

Og for oss som ikke har store planer om en søt og romantisk valentinesfeiring, men som til gjengjeld husker skoledagenes hangman med stor glede, test denne hangman-varianten. 🙂

Read Full Post »

Ulme har ei lita prinsesse

Jada, helt på ekte! 🙂 Ikke en helt ekte prinsesse da, sånn som i eventyr eller sånn som bor på et slott. Men like fullt er hun ei prinsesse for Ulme. Og han er glad i henne. 🙂

Ulme har kjent Princess’a fra hun var knøttliten. Mammaen til Princess’a er nemlig ei veldig god venninne av Ulme. Og Ulme har derfor hatt en del med Princess’a å gjøre. Og det er han glad for.. 🙂

Hvorfor betyr denne Princess’a så mye for Ulme? Joda, Ulme har møtt Princess i deler av hennes unge liv der Ulme kunne bidra litt i Princess’s liv. Og Princess har møtt Ulme med stor tillit. Og da blir Ulme glad. 🙂

Princess’a er kjempesjarmerende og søt, har et utrolig søtt smil og verdens brune øyne – hun er et ekte troll, et sjarmtroll. Og Ulme bestemte seg tidlig for at han ønsket å være «onkel» til Princess’a resten av livet hennes. Og det har han heldigvis fått lov til. Han håper han klarer det. Princess er jo bare 6 år foreløpig… 🙂

Da Princess var 3 år var Ulme på besøk hos henne. Han sov på en altfor kort sofa, som stod like foran tv’n i en knøttliten hybel. Om morgenen våknet han av at Princess kom for å se på barne-tv. Først satte hun seg i en liten stol. Etterhvert kom hun bort og satt seg på kanten av sofaen der Ulme lå. Så tok hun armen til Ulme og la rundt seg. Til slutt lå hun på magen til Ulme og så på tv mens han holdt rundt henne. Ulme smilte… 🙂 Noe senere, mens Princess lekte, pakket Ulme ned soveposen sin. Da stoppet Princess helt opp i leken, la hodet på skakke, kikket på Ulme med verdens bruneste øyne og sa: «du må ikke dra fra meg!». Og da, da bestemte Ulme seg for at «nei, jeg skal ikke forlate deg. Aldri. Jeg skal bare ikke bo sammen med deg. Men «forlate» deg gjør jeg aldri..» Så smilte Ulme igjen. 🙂

Siden den gang har Ulme alltid hatt et lite ekstra øye til Princess’a. Og han liker det.. 🙂

Og Princess viser at hun er glad i Ulme og stoler på ham. Etter at Ulme for litt siden hadde vært på besøk hos dem i sitt nye hjem et par dager, spurte hun: «du, kan ikke du heller bo her hos meg?». Men det kan han jo ikke. For der bor jo faren, lillesøsteren og mora til Princess’a. Og når jula nærmet seg et halvt år etterpå, lurte Princess på i en telefonsamtale om ikke Ulme kunne komme til dem og feire julaften (he,he, besteforeldre og tanter/onkler var jo bedt, så hvorfor ikke Ulme også??!?). Ulme måtte nok dessverre takke nei. Men glad ble han. 🙂

Ulme er glad i Princess’a si og gleder seg til å treffe henne igjen. 🙂

Read Full Post »

Hmm..

Dette merker jeg at jeg egentlig ikke har tid til.. Selv om jeg egentlig likevel har masse tid og kjeder meg.. Så da er det vel mer at jeg egentlig har mistet enhver form for kreativ skrivelyst. Hvis jeg noensinne har hatt det. Egentlig..

Read Full Post »

Til alle dere..

..som har havnet under «Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger».

Håper det er ok for alle dere, som jo faktisk har gjort meg glad i å lese blogger, at dere er oppført under «Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger».

Fordi dere fortjener det.

Hvis dere noen gang overhodet finner ut at dere har havnet under «Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger» på Ulmes side…

Read Full Post »

Bloggen erklæres herved offisielt åpnet

Read Full Post »