Ulme ble, som en av ganske få vil jeg tro, kontaktet i dag med tanke på å gjøre et kjempeviktig arbeid for det norske samfunn. Ulme fikk muligheten til å være med på å forme hvordan Norge skal bli i framtiden. Ulme ble oppringt av en markedsundersøker. Han skulle gjøre en superviktig undersøkelse…,om rekesalat, leverpostei og majones.
Jeg åpnet optimistisk, og kunne svare hele 2 forskjellige fabrikanter av rekesalat; de udødelige Denja og Delikat. For i min verden er dette leverandørene av å dytte reker ned i en boks og så hive oppi noe annet, slik at man egentlig slipper å bruke så mange reker. Det kan virke som om at reker i rekesalat er oppskrytt.. Den hyggelige trønderen i telefonen virket nesten litt brydd når han måtte lese opp 7-8 andre som også lager rekesalat. Han visste ikke da at det bare skulle bli verre og verre.. Så kom påstanddelen. «Hvilken leverandør synes du passer best til følgende utsagn?», før påstandene kom som perler på ei snor. Og, uerfaren som jeg er med andre merker enn Denja og Delikat, valgte jeg å svare «ingen formening» på samtlige påstander. Jeg vet da vel ikke hvilken rekesalatleverandør som lager den rekesalaten man blir mest glad av, som er best for hjertet (og sjel?), som er mest sunn, som man blir penest av (eller, det tror jeg kanskje ikke han spurte om) und zu weiter, und zu weiter… At rekesalat kan gjøre så mye med oss!!
«Endelig ferdig», tenkte jeg når jeg hadde svart at av 10 kjøp, hadde jeg nok kjøpt 5 Denja og 5 Delikat. Men der tok jammen meg Ulme feil. Den hyggelige (for han var fortsatt hyggelig) trønderen startet på’an på nytt. Denne gangen om leverpostei. Lever dytta ned i en blikkboks. Jeg prøvde forsiktig å si at dette ikke var noen vits, for jeg spiser ikke leverpostei. Og sånn er det bare. Men nei, «æ må nokk spørr da aill spørsmåla lell», sa trøndergutten. Kunne så vidt huske Stabburets leverpostei. Den gule boksen(?).. Så det bar utfor igjen.., om best for hjertet, sunnest, gjør oss glad(?!), ser best ut und zu weiter, und zu weiter – uten et eneste svar!
Middagen var klar og bare ventet på å bli spist.. Men sånt bryr ikke markedsundersøkere seg om. Ufortredent fortsatte han. Og neste viktig punkt var majones. Nok et bomskudd når det gjelder Ulme. Joda, jeg spiser majones. Men, hallo, finnes det andre merker enn Mills majones? Ja, kanskje Mills lettmajones.. Ny runde – (und zu weiter, und zu weiter) samme resultat..
Ulme føler at han har gjort et utrolig viktig arbeid for at Norge skal gå fremtiden trygt i møte..
Markedsundersøkeren bør føle at han har kastet bort verdifull tid og krefter..
Lykkeliten - Ulmes verden 
been there. done that. sitte i andre enden og spørre spørsmål altså. noe av det verste jeg har vært med på noen gang, og vi MÅ stille alle spørsmåla og lese opp alle svaralternativene. frysninger…
du redda sikkert dagen til intervjueren!
He,he, har du? Er det ikke kjipt? Ikke frekt ment, men sånne telefonpratere er ikke de mest populære. Neppe noe spes godt sjekketriks.. Men, han var faktisk hyggelig «lell». Langt fra alle som er det. Og selgere er vel verst.. Håper han får «ok» lønn uansett om folk svarer eller ei. Jeg er vel blant de snille, som svarer…?
det er DRITKJIPT! sommerjobb når jeg var 17. fortsatte litt utover høsten, men ble bare deprimert, så jeg orka ikke mer. det var kanskje én av 30 som ville svare, og og 20/30 kjefta, eller var svært irriterte. anbefales ingen!
Jeg er egentlig en markedsundersøkers drøm, da.. 🙂 Jeg ER faktisk hyggelig med dem og svarer. Selgere derimot…
Haha, godt fortalt!
Jeg har også jobbet som markedsundersøker (telefon og bank-på-døra-kan-jeg-få-stille-noen-spørsmål). Puh… det er ikke en jobb jeg savner! Men dermed føler jeg meg nesten forpliktet til å svare på spørsmål når jeg får slike telefoner selv. Og jeg med ME-huet mitt går så fort i surr om det var 1 eller 5 som betød at man var enig, eller uenig… Så jeg svarer nok litt i hytt og pine.
Men jeg er sikker på at dine svar er viktige for at Norge skal gå videre… på skinner… for rekesalat er viktige greier!
Dagens gode gjerning om ikke annet! Undersøkelser går ann, men selgere og såkalte veldedige organisasjoner som tigger?? Nei takk..
Strålende beskrevet 🙂
Og sånn er det jo – så etter å ha vært med en runde så betakker vi oss neste gang vi blir oppringt og sier beklager har ikke tid…
Greit nok – men så kan man jo lure på hvem som setter trenden for hvordan ting skal bli…….
Det er vel de som ikke har noe bedre å gjøre enn å svare på alt for manges spørsmål av alt for firkanta spørsmålsstillere det da, og det vil vi vel heller ikke?
Forstår godt at det ikke er den kjekkeste jobben å ha også 🙂
Her har jeg vært i begge ender av røret, jeg også.
Både som seler og markedsundersøker, og som mer eller mindre frivillig «offer».
Jeg synes forøvrig du klarte deg bra.
Jeg spiser aldri noen form for «salater», og hadde nok bare greid å komme på Salatmester’n. Og det utelukkende fordi jeg har hatt sommerjobb der.
Skulle jeg komme til å bli oppringt av noen fra samme undersøkelse, skal jeg briljere med kunnskap om hele tre produsenter.
Ooooo!
man lærer seg fort å si at det ikke «passer». Jeg har vært grei og deltatt et par ganger, men har lært meg at det aldri tar slutt. På en skala fra 1 til 5…en million ganger…jeg har ikke tålmodighet til sånt. Bortsett fra hvis man virkelig kan redde verden 😀